Prompt engineering

Prompt Engineering betyr enkelt sagt å stille gode spørsmål til AI-en. En prompt er din input med ditt spørsmål eller forespørsel.

Prompt engineering innebærer at vi utformer målrettede spørsmål og instruksjoner for å hjelpe chatboter med å gi riktige svar under samtalene. Med bedre prompts får du bedre resultater.

Sammen med spesifikasjonene til den valgte modellen, er dette avgjørende for kvaliteten på svaret.

Elementer i en prompt (spørsmål)

For å få bedre resultater bør du tenke på følgende punkter:

• Mål: hva ønsker du nøyaktig fra språkmodellen?
• Rolle: hvilken rolle har språkmodellen?
• Kontekst: bakgrunnsinformasjon om forespørselen
• Stil: hvilken stil ønsker du å bruke?
• Output: hvilket format ønsker du? Skriver du for eksempel en artikkel, e-post eller brev?

Målet

Å beskrive målet med spørsmålet ditt presist er essensielt og kan ikke utelates.

Hva vil du vite?

• Faktaspørsmål er mulig, men vær bevisst på begrensningene (for eksempel mangler oppdatert kunnskap)
• Som i Google får du ikke nøyaktig samme svar hvis du stiller spørsmålet flere ganger
• Fordelen er “chat”-funksjonen slik at du kan følge opp med flere spørsmål

Eksempel på prompt med et klart mål:

Prompt med kun mål

Gi en beskrivelse av de viktigste utfordringene ved fjernundervisning

Fjernundervisning medfører flere utfordringer. Noen viktige utfordringer er:

1. Teknologiske barrierer: Ikke alle elever har tilgang til nødvendig teknologi, som datamaskin, internettforbindelse eller nødvendig programvare. Dette kan føre til ulik tilgang til undervisningsmateriell og kommunikasjon, noe som kan gjøre at enkelte elever faller bak.

2. Motivasjon og engasjement hos elever: Ved fjernundervisning er det vanskeligere å holde på elevenes oppmerksomhet og engasjement. De kan bli distrahert av andre aktiviteter eller reagere langsommere fordi det ikke er direkte interaksjon med læreren. Det er avgjørende å motivere elever og øke engasjementet for å oppnå gode resultater.

3. Sosial interaksjon og samarbeid: Fjernundervisning gir mindre rom for sosial interaksjon og samarbeid mellom elever. Mangelen på ansikt-til-ansikt-interaksjon kan hemme læring, spesielt ved aktiviteter der samarbeid er viktig. Lærere må finne alternative måter å la elever kommunisere og samarbeide virtuelt.

4. Vurdering og tilbakemelding: Å vurdere fremgang og gi effektiv tilbakemelding til elever kan være utfordrende ved fjernundervisning. Lærere må finne kreative og pålitelige metoder for å evaluere elever og gi tilbakemelding på arbeidet deres uten mulighet for direkte observasjon.

5. Tekniske problemer og tilkoblingsproblemer: Fjernundervisning er avhengig av teknologi og kan påvirkes av tekniske problemer som programvarefeil, treg internettforbindelse eller serveroverbelastning. Disse tekniske problemene kan hindre kontinuiteten i undervisningen og skape frustrasjon hos både lærere og elever.

6. Pedagogisk tilpasning: Fjernundervisning krever ofte en tilpasning av den pedagogiske tilnærmingen. Lærere må lære nye metoder og strategier for å formidle lærestoffet effektivt og støtte elever, med hensyn til de spesifikke kjennetegnene ved fjernundervisning.

7. Arbeidsbelastning og balanse: Fjernundervisning kan føre til økt arbeidsbelastning for lærere, fordi de må bruke ekstra tid og innsats på å tilpasse kursmateriell og administrere virtuelle læringsmiljøer. Det er viktig å finne en god balanse mellom jobb og privatliv for å unngå utbrenthet.

Legge til rolle og kontekst

Å legge til en rolle og kontekst gir bedre og mer spesifikke svar.

Eksempel på samme spørsmål, men med rolle og kontekst:

Prompt med mål, rolle og kontekst

Som lærer i videregående skole, gi en beskrivelse av de viktigste utfordringene ved fjernundervisning for elever i tredje klasse på studiespesialisering

Fjernundervisning for elever i tredje klasse på studiespesialisering medfører flere utfordringer for lærere. Noen av de viktigste utfordringene er:

1. Begrenset interaksjon: Mangelen på fysisk tilstedeværelse gjør direkte interaksjon mellom lærer og elever vanskeligere. Det er vanskeligere å stille spørsmål, føre diskusjoner og gi tilbakemelding. Læreren må finne kreative måter å bruke digitale plattformer for å stimulere interaksjon.

2. Teknologiske hindringer: Ikke alle elever har lik tilgang til teknologi eller internettforbindelse. Noen elever kan ha problemer med å delta i nettundervisning eller levere oppgaver. Lærere må finne måter å overvinne disse hindringene og sikre at alle elever kan delta i fjernundervisningen.

3. Selvdisiplin og motivasjon: Fjernundervisning krever at elever har selvdisiplin og motivasjon for å arbeide selvstendig. Mangelen på et fysisk klasserom kan føre til distraksjoner og redusert motivasjon. Lærere må finne måter å øke elevenes engasjement og oppmuntre dem til å holde motivasjonen oppe.

4. Differensiering og individuell veiledning: Det er vanskeligere å tilby differensiering og individuell veiledning ved fjernundervisning. Lærere må finne måter å støtte elever individuelt og sikre at de får nok oppmerksomhet for å vokse og lære.

5. Evaluering og tilbakemelding: Evaluering og tilbakemelding kan være mer utfordrende ved fjernundervisning. Det er viktig å bruke ulike evalueringsmetoder som passer for nettbasert læring, samtidig som man gir effektiv tilbakemelding til elever for å støtte læringsprosessen.

Kort sagt krever fjernundervisning for elever i tredje klasse på studiespesialisering kreativitet, fleksibilitet og utholdenhet fra lærere for å møte de ulike utfordringene og sikre at alle elever kan fortsette å lære og utvikle seg.

Teknikker

Nedenfor beskriver vi noen teknikker du kan bruke ved mer avanserte prompts.

Teknikk 1 - gi eksempler

For å sikre at språkmodellen bruker samme stil som du ønsker, gi ett eller to eksempler.

Metoden kalles “one & few-shot prompting”

Teknikk 1 - gi eksempler

Skriv et brev til foreldre om bruk av mobiltelefoner i klasserommet. Bruk vår policy for brevskriving. (legg inn teksten fra policyen). Bruk som eksempel dette brevet som ledelsen nylig har skrevet til foreldre, men bruk ikke informasjon fra dette brevet: (legg inn teksten fra brevet)

Den fullstendige prompten er som følger:

Telefonpolicy under undervisning •Alle elever legger telefonen i telefonposen ved inngang til klasserommet. Læreren trenger ikke å påpeke dette. •Telefoner i telefonposen kan kun tas ut hvis læreren har gitt forhåndstillatelse. •Hvis telefonen er synlig uten tillatelse fra lærer, blir den inndratt. •Telefonen kan hentes ved resepsjonen kl. 16:15 etter inndragning. •Skolen er ikke ansvarlig for tyveri eller skade på telefoner som er lagt i telefonposen eller inndratt. Ved bruk av telefonposen blir telefonene altså ikke formelt oppbevart av skolen. •Bruk telefonen kun under undervisning hvis læreren ber om det, og gled deg til pausene for å kunne opprettholde alle sosiale kontakter (både online og offline)!

Bruk stilen fra dette brevet som ledelsen nylig har skrevet til foreldre, men bruk ikke informasjon fra brevet. Kjære forelder/foresatt,

Onsdag 30. august er det informasjonskveld som start på det nye skoleåret. Kvelden handler om å bli kjent med kontaktlærer, og viktige generelle saker vil også bli delt. Det vil bli tatt opp viktige temaer, og vi håper inderlig at du kan komme.

Programmet er som følger:

18.45 Kaffe/te og mingling

19.00 Programstart

20.45 Programslutt

Denne kvelden er ikke for elever!

Med vennlig hilsen,

Hr. L. Håpefull og Frk. P. de Zwart

Avdelingsledere

Teknikk 1 - svaret

Nedenfor er svaret fra språkmodellen på den omfattende prompten med eksempler

Kjære forelder/foresatt,

Vi håper du har hatt en fin sommerferie og at barna dine er klare for et nytt skoleår. Vi ønsker å informere deg om vår policy for bruk av mobiltelefoner i klasserommet.

For å skape et optimalt læringsmiljø har vi besluttet å innføre en telefonpolicy. Denne policyen innebærer at alle elever ved inngang til klasserommet må legge telefonen i telefonposen. Det er elevenes ansvar å gjøre dette selvstendig, uten at læreren trenger å minne dem på det.

Telefonene i telefonposen kan kun brukes når læreren har gitt forhåndstillatelse. Det er derfor viktig at elevene kun tar ut telefonen når dette er uttrykkelig tillatt. Hvis en telefon er synlig uten tillatelse fra lærer, vil den bli inndratt. Inndratte telefoner kan hentes ved resepsjonen kl. 16:15 samme dag.

Det er viktig å understreke at skolen ikke er ansvarlig for tyveri eller skade på telefoner som er lagt i telefonposen eller inndratt. Telefonposen fungerer kun som et hjelpemiddel for sikker oppbevaring under undervisningen. Telefonene blir ikke formelt oppbevart av skolen.

Vi oppfordrer elevene til å bruke telefonen kun under undervisning når det er nødvendig og læreren ber om det. Sosiale kontakter kan opprettholdes i pausene, både online og offline. Vi ønsker at elevene skal kunne fokusere på skolearbeidet og skape et optimalt læringsmiljø hvor de kan konsentrere seg fullt ut.

Vi håper du som forelder/foresatt har forståelse for vår telefonpolicy og vil diskutere dette med ditt barn. Sammen kan vi sørge for at elevene får ut sitt beste potensial.

Hvis du har spørsmål, er du alltid velkommen til å kontakte skolen.

Med vennlig hilsen,

Hr. L. Håpefull og Frk. P. de Zwart Avdelingsledere

Teknikk 2 - gi mal

For å sikre at språkmodellen bruker et bestemt format, gi en mal og et eksempel. Dette gjør at språkmodellen former eller strukturerer svaret på en bestemt måte. Du kan tenke på svært forskjellige formater som er nyttige i situasjoner som:

• csv-output for import til Excel
• json-output for programmering
• Gruppeinndeling for planlegging av en idrettsdag

Eksempel på prompt: Kan du nevne tre store kriger fra 1700-tallet? Formater svaret ditt slik: Krigens navn: Fra år: Til år: Land på den ene siden: Land på den andre siden:

For eksempel: Krigens navn: første verdenskrig Fra år: 1914 Til år: 1918 Land på den ene siden: Tyskland, Østerrike, Det osmanske riket Land på den andre siden: Frankrike, Storbritannia, Russland

Metoden kalles “output templates”

Teknikk 2 - gi mal

Nedenfor er svaret fra språkmodellen på prompten med output-mal

Krigens navn: Syvårskrigen Fra år: 1756 Til år: 1763 Land på den ene siden: Preussen, Storbritannia Land på den andre siden: Frankrike, Østerrike, Russland

Krigens navn: Den amerikanske uavhengighetskrigen Fra år: 1775 Til år: 1783 Land på den ene siden: USA, Frankrike, Spania, Nederland Land på den andre siden: Storbritannia

Krigens navn: Napoleonskrigene Fra år: 1803 Til år: 1815 Land på den ene siden: Frankrike, Napoleons allierte (som Spania, Italia og tyske stater) Land på den andre siden: Storbritannia, Preussen, Russland, Østerrike

Teknikk 3 - gi hint

For å sikre at språkmodellen begynner og skriver på en bestemt måte, gi et hint. Her skriver vi hintet på slutten av prompten.

Eksempel på prompt: Kan du oppsummere denne artikkelen for meg? (lim inn artikkelteksten). Start svaret ditt med: De viktigste punktene i denne artikkelen er:

• LIM INN ARTIKKELTEKSTEN

Metoden kalles “cues og hints” Dette eksempelet bruker en artikkel fra internett: https://www.leraar24.nl/2619420/onderwijs-op-afstand-wat-hebben-we-geleerd/

Teknikk 3 - gi hint

Nedenfor er svaret fra språkmodellen på prompten med hint

Artikkelen diskuterer erfaringer og lærdommer fra lærere som har gitt fjernundervisning under koronakrisen. De måtte avgjøre hvilke timer som kunne gis online og hvilke som var bedre på papir. Noen bemerkelsesverdige punkter er:

• Mandy de Vries, lærer ved Nutsschool Morgenstond, laget arbeidsbøker for elevene sine til hjemmebruk. Hun kommuniserte med foreldre via e-post, ga elevene en dagsplan og ringte ukentlig til elevene. Skolen brukte også en online plattform, Snappet, for ekstra øvingsmateriell.

• For mange familier var det vanskelig å støtte barnas skolegang hjemme, spesielt for foreldre som også jobbet hjemmefra.

• Skolene måtte digitalisere raskt, til tross for at meningene i teamet var delte.

• Spesialundervisning gjorde situasjonen mer kompleks på grunn av mangel på nødvendig utstyr og oppmerksomhet på atferd og sosial interaksjon. Skolen forsøkte å opprettholde kontakt med elevene på ulike måter, som via videobeskjeder eller telefonsamtaler.

• Artikkelen inneholder praktiske tips for fjernundervisningsoppgaver, opprettholdelse av kontakt med elever og råd til foreldre som jobber hjemme.

Generelt understreker artikkelen viktigheten av innovative løsninger, fleksibilitet, kommunikasjon med foreldre og opprettholdelse av rutine og struktur i undervisningsprosessen under pandemien.

Teknikk 4 - dele opp innhold i instruksjoner

Noen ganger blir prompten veldig lang på grunn av ekstra innhold, og språkmodellen tolker ikke nøyaktig hva du ønsker. Dette så du sannsynligvis i forrige eksempel. Del da innholdet med tre anførselstegn i starten og slutten av teksten fra resten av prompten.

Eksempel på prompt: Kan du oppsummere denne artikkelen for meg? “”” (lim inn artikkelteksten). “”” Start svaret ditt med: De viktigste punktene i denne artikkelen er:

Metoden kalles “content splitting” Dette eksempelet bruker igjen en artikkel fra internett: https://www.leraar24.nl/2619420/onderwijs-op-afstand-wat-hebben-we-geleerd/

Teknikk 4 - dele opp innhold

Nedenfor er svaret fra språkmodellen på prompten med delt innhold. Vi bruker tre anførselstegn eller tre stjerner for å skille konteksten fra spørsmålet.

De viktigste punktene i denne artikkelen er:

• Under koronakrisen måtte lærere utvikle strategier og teknikker for å gjøre fjernundervisning så effektiv som mulig, mens foreldre tok en større rolle i å støtte barna sine.
• Viktige faktorer for vellykket fjernundervisning var å organisere en strukturert dagsplan, opprettholde åpen kommunikasjon mellom lærer og elev, og gjøre veloverveide valg om hvilke deler av undervisningen som kunne gjøres online eller på papir.
• Utfordringer knyttet seg til å finne måter å støtte sårbare elever på og det ekstra presset som ble lagt på foreldre, spesielt de som også jobbet hjemme.
• Det var en rask økning i digitalisering på skolene, med innføring av nye digitale verktøy og metoder. Artikkelen nevner læreren Mandy de Vries, som til tross for kort erfaring i undervisning, kunne hjelpe kollegaene sine med sine digitale ferdigheter.
• Artikkelen understreker også viktigheten av kontinuerlig kontakt og oppmerksomhet til elever, spesielt de i spesialundervisning, og gir praktiske tips for å oppnå dette, både for lærere og foreldre.
• Til slutt håper artikkelen at foreldrenes engasjement i barnas fjernundervisning vil fortsette også etter pandemien.

Teknikk 5 - spør først om ekstra informasjon

Du kan gi instruksjoner om å først stille oppfølgingsspørsmål før svaret genereres. På denne måten hjelper språkmodellen deg med å forbedre og gjøre teksten mer spesifikk.

Eksempel på prompt: “Jeg vil lage en leksjonsplan for 3. klasse studiespesialisering, der vi tar for oss vippeprinsippet. Timen varer i 45 minutter, og jeg ønsker å gjøre et eksperiment der jeg demonstrerer hvordan vippen fungerer. Før du skriver leksjonsplanen, kan du stille meg noen oppfølgingsspørsmål for å forbedre planen?”

Metoden kalles “ask before answer prompting”

Teknikk 5 - spør først om ekstra informasjon

Nedenfor er svaret fra språkmodellen på prompten med forespørsel om ekstra informasjon

Selvfølgelig! Her er noen spørsmål jeg kan stille for å forbedre leksjonsplanen: Hva er målet med timen? Ønsker du at elevene skal forstå hva vippeprinsippet innebærer og kunne anvende det? Har du allerede samlet materiale eller ressurser til bruk i timen? For eksempel videoer, bilder eller tekst om vippeprinsippet? Hvor mye forkunnskap har elevene om dette emnet? Må de allerede vite hva en vipp er, eller ønsker du å introdusere det i timen? Hvilken terminologi og begreper må elevene forstå for å skjønne vippeprinsippet? Tenk på begreper som vippearm, vippepunkt og kraftene på hver side. Har du ideer til den praktiske delen av timen der du vil demonstrere eksperimentet? I så fall, hvilke materialer og trinn er nødvendige for å gjennomføre eksperimentet? Tror du 45 minutter er nok tid til å forklare vippeprinsippet, demonstrere eksperimentet og eventuelt la elevene eksperimentere med egne vippekonstruksjoner? Hvilke spørsmål eller oppgaver kan du gi elevene for å evaluere deres forståelse og anvendelse av vippeprinsippet?

Med denne ekstra informasjonen kan vi få et bedre bilde av målet og gjennomføringen av leksjonsplanen og forbedre den.

Teknikk 5 - spør først om ekstra informasjon

Nedenfor er svaret på det første spørsmålet fra språkmodellen

1. Jeg vil at de skal forstå formelen for vippeprinsippet og kunne anvende den
2. Jeg har ikke noe materiale ennå
3. De har ingen forkunnskaper
4. De må kunne arm, vippepunkt og krefter til venstre og høyre med symboler
5. Jeg vil bruke en vipp med vekter
6. Det bør være nok tid
7. De kan prøve å få balanse ved å plassere vektene på vippen

Teknikk 5 - spør først om ekstra informasjon

Nedenfor er det andre svaret fra språkmodellen

Takk for den ekstra informasjonen! Her er et eksempel på hvordan leksjonsplanen kan se ut:

Leksjonsplan: Vippeprinsippet - 3. klasse studiespesialisering

Læringsmål: På slutten av timen skal elevene kunne forstå og anvende formelen for vippeprinsippet.

Varighet: 45 minutter

Nødvendige materialer:

• Tavle og tusj
• Vipp med vekter (for eksempel en treplate med vippepunkt i midten og vekter på begge sider)
• Eventuelt ekstra vekter eller andre materialer for å lage egne vippekonstruksjoner

Undervisningsforløp:

1. Innledning (5 minutter): Start timen med å ta vippevekten som eksempel. Forklar at vi i denne timen skal studere vippeprinsippet, som hjelper oss å forstå forholdet mellom påført kraft og motkraft. Still noen spørsmål til klassen for å aktivere forkunnskap. For eksempel: "Hva er noen eksempler på vipper i hverdagen vår?", "Hva er et vippepunkt?".

2. Teoriforklaring (15 minutter): Forklar grunnprinsippene for vippeprinsippet, inkludert formelen F1 x AF1 = F2 x AF2. Definer de viktigste begrepene: vippearm, vippepunkt, påført kraft og motkraft. Bruk tavlen til å tegne illustrasjoner og gi eksempler på ulike vippekonstruksjoner. Involver elevene ved å spørre om egenskapene til vippekonstruksjonene de ser. Vis formelen for vippeprinsippet med eksempelberegninger og demonstrer hvordan den kan brukes i ulike situasjoner.

3. Demonstrasjon (10 minutter): Demonstrer eksperimentet med vippen og vektene. Plasser for eksempel en vekt på 500 gram på den ene siden av vippen og la elevene justere på den andre siden til vippen er i balanse. Diskuter verdiene av krefter og armer som brukes for å skape balanse, og knytt dette til formelen for vippeprinsippet som ble forklart tidligere. Svar på eventuelle spørsmål fra elevene og oppmuntre dem til å ta notater.

4. Praktisk øvelse (15 minutter): La elevene jobbe i grupper på 2-3 personer. Gi hver gruppe en vipp med vekter eller la dem lage egne vippekonstruksjoner med tilgjengelige materialer. Gi gruppene oppgaven å få vippen i balanse ved riktig plassering av vekter langs armen. Gå rundt i klasserommet for å veilede gruppene, svare på spørsmål og kontrollere at de bruker formelen for vippeprinsippet korrekt.

5. Avslutning (5 minutter): Samle elevene igjen og diskuter kort hva de har lært om vippeprinsippet. La noen grupper presentere sine funn og løsninger mens du vurderer hvor nøyaktig de har anvendt vippeprinsippet. Avslutt timen med å diskutere viktigheten av vippeprinsippet i hverdagen og gjenta betydningen av kraft og arm for å skape balanse i vippekonstruksjoner.

Denne leksjonsplanen gir en generell ramme som du kan tilpasse etter behovene i din klasse og tilgjengelig materiell.

Teknikk 6 - emosjonell prompt

Du kan gi instruksjoner for å tilpasse tonen i teksten til de underliggende følelsene.

Eksempel på prompt: “Jeg vil gjerne skrive et brev til en sint forelder. Hun har skrevet følgende: “”” …. “”” (lim inn teksten) Jeg ønsker at brevet tar hensyn til alle følelsene som spiller inn.”

Metoden kalles “emotional prompting” Dette eksempelet bruker et brev funnet på internett: https://www.ouders.nl/forum/ouders-en-school/kan-ik-deze-boze-brief-afgeven-lang

Den fullstendige prompten lyder da:

Jeg vil gjerne skrive et brev til en sint forelder. Hun har skrevet følgende: """Kjære skoleledelse,

Deres siste brev om påskefrokosten falt meg tungt for brystet. Etter ekstra foreldreaktiviteter i år ved starten og slutten av hvert prosjekt hvor jeg må ta fri for å kunne delta, endring av skoletider som gjør at jeg kan jobbe en time mindre per uke (sjefen min er ikke fornøyd!), skolefritidsordningen som muligens blir tre ganger dyrere på tre år, festuken hvor jeg tidligere tok fri for å se sponsorløpet som viste seg å starte en halvtime tidligere slik at jeg bare fikk med meg siste del, fine oppgaver i 5. klasse som ikke kan gjøres selvstendig hjemme (finn ut hva denne ingrediensen er og lag en fin presentasjon), obligatorisk fruktspising med ny matboks, er endringen fra en felles påskefrokost arrangert av foreldrerådet til å lage en påskefrokost for et annet barn dråpen som får begeret til å renne over.

Hvorfor må jeg lete etter rosinboller, fine påskepynt, pålegg vi ikke har, et papptallerken (det er 20 i en pakke, jeg trenger bare to) og så tidlig om morgenen pynte det pent på et brett (for 2 barn) og så sykle (kan dere se det for dere) til skolen? For det første ser jeg ikke nytten av påskefrokosten, for det har ingenting med skolearbeid å gjøre. Hvis det arrangeres fordi det er gøy, må jeg skuffe dere. Jeg får sannsynligvis to barn hjemme som klager på at de ikke fikk det de liker (datteren min har på forhånd skrevet at hun ikke liker ost, for hun liker bare noen få typer ost). I tillegg ønsker man som forelder det beste for sitt barn, noe som gjør at gjennomsnittsforelderen virkelig legger innsats i det og bruker penger for ikke å skille seg ut fra andre foreldre. Har vi ikke et foreldreråd som organiserer slike ting? Er foreldrebidraget for lavt? Etter min mening er det billigere å kjøpe én stor pakke med sjokoladestrøssel enn 20 små, så det er ikke billigere totalt sett, men kostnadene er fordelt annerledes. Kort sagt, jeg deltar ikke i påskefrokosten på denne måten."""

Jeg ønsker at brevet tar hensyn til alle følelsene som spiller inn.

Teknikk 6 - emosjonell prompt

Nedenfor er svaret vi fikk fra språkmodellen

Kjære forelder,

Først vil jeg takke for din åpne kommunikasjon angående påskefrokosten. Din sinne er tydelig, og jeg forstår at det er flere følelser involvert i dette temaet.

Det er åpenbart at det har skjedd mange endringer på skolen det siste året, som ekstra foreldreaktiviteter, endring av skoletider og mulig økning i kostnader for skolefritidsordningen. Jeg forstår at disse endringene har hatt betydelig innvirkning på ditt liv, og at følelsen av ubehag og frustrasjon har økt. Det er leit å høre at du må ta fri for å delta i foreldreaktiviteter, noe som skaper problemer i din arbeidssituasjon. Jeg forstår også at endring av skoletider kan ha negative konsekvenser for arbeidstimene dine. Dette er alvorlige bekymringer som jeg fullt ut kan forstå.

Når det gjelder påskefrokosten, forstår jeg at du er skuffet over endringen fra en felles frokost arrangert av foreldrerådet til å lage frokost for et annet barn. Du beskriver innsatsen du må legge ned for å oppfylle kravene, som å finne spesifikke produkter, kjøpe pynt og presentere frokosten på et brett. Jeg forstår at disse oppgavene ikke bare er kostbare, men også krever mye innsats. I tillegg er det skuffende at barna dine kanskje ikke får det de liker, noe som kan føre til ekstra frustrasjon.

Du spør også hvorfor denne påskefrokosten ikke organiseres av foreldrerådet, og om foreldrebidraget ikke er tilstrekkelig til å finansiere slike arrangementer. Du påpeker med rette at felles innkjøp, som å kjøpe én stor pakke med sjokoladestrøssel i stedet for flere små, kan spare kostnader og muligens gi en mer rettferdig fordeling av utgiftene. Det er viktig å nevne at dine følelser er forståelige og at dine bekymringer tas på alvor. Jeg må imidlertid også nevne at organisering av slike arrangementer og involvering av foreldre i aktiviteter er en viktig del av vårt skolemiljø. Å samles og nyte slike anledninger kan bidra til foreldreinvolvering, barnas sosiale utvikling og skape en positiv atmosfære på skolen.

For å imøtekomme dine bekymringer vil jeg ta opp denne saken med skoleledelsen. Jeg vil videreformidle din tilbakemelding og be dem vurdere dette problemet ved planlegging av fremtidige arrangementer. Din innspill er uvurderlig, og vi ønsker å skape et skolemiljø der foreldre føler seg hørt og forstått. Jeg håper vi sammen kan finne en løsning som er akseptabel både for deg og skolemiljøet. Hvis du har andre bekymringer eller spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med meg.

Takk for din tid og forståelse.

Med vennlig hilsen,

Teknikk 7 - be om flere versjoner

Her ber du om flere versjoner av et svar, slik at du har flere valgmuligheter. Du ønsker for eksempel at modellen hjelper med å finne på undervisning med aktive arbeidsformer. Det finnes mange mulige arbeidsformer, så du ønsker flere alternativer. Et godt eksempel finnes under innstilling av roller, under "Aktiverende arbeidsformer". Her brukes også en systemprompt for å styre modellen videre.

Du kan lese mer om roller i den aktuelle artikkelen. Dette eksempelet med flere versjoner står helt nederst i artikkelen. Det gjentas ikke fullt ut her.

Teknikk 8 - Kombinere med en systemprompt

Med en systemprompt kan du gi oppgaver til AI-modellen. Det er en instruksjon du kan gi modellen for å spesifisere oppgaven eller oppførselen til modellen. Du kan angi hvilken type output du forventer fra AI-modellen. Det er en måte å styre modellen på og forhindre at den gir irrelevante eller uønskede svar.

Noen eksempler på enkle og generelle systemprompter:

"Jeg vil at du skal være en vennlig og hjelpsom assistent."

"Hold alltid en profesjonell og respektfull tone."

"Fokuser på å gi konkrete, presise svar uten unødvendige detaljer."

Systemprompten setter tonen og forventningene for den spesifikke samtalen eller oppgaven du ønsker å utføre med AI-modellen.

Du kan også lage mer avanserte systemprompter for spesifikke oppgaver, som å oppsummere en tekst: "Analyser den gitte teksten nøye og gi en kort, men informativ oppsummering av hovedpunktene. Identifiser kjernebudskapet og viktige detaljer."

Systemprompter har ikke samme effekt på alle AI-modeller. Hos chatGPT har det stor effekt, hos Claude også, mens hos andre modeller er effekten mindre. Det er interessant å prøve og se hvilken modell som fungerer best for din input.

Du kan sette en generell systemprompt i preferanser, men det beste er å lage disse systempromptene for hver oppgave du ønsker å automatisere. Vi kaller dette roller i AI-School.

Du kan lese mer om roller i den aktuelle artikkelen.

Annotere et avsnitt

Marker tekst i en avsluttet chatmelding og velg Annoter. Skriv inn et spørsmål eller en endringsinstruksjon i vinduet, for eksempel ‘Gjør bare denne setningen enklere’, og velg Lagre. Du kan annotere flere avsnitt. Send deretter; en ekstra prompt i inndatafeltet er ikke nødvendig, men kan brukes. Avsnittet beholdes i kommentaren, også om du bytter til et annet vindu underveis. Du kan slette en annotasjon før du sender. På mobil holder du inne teksten for å markere.